Hundeutstillinger har gamle aner, den første ble avholdt i England i 1859.
I begynnelsen var det jakthundoppdretterne som kom for å få en bedømmelse av hundene. Her møttes oppdretterne for å sammenligne avlsresultater og for å se etter nye avlshunder. I dag vises alle raser på utstilling, og sporten har fått et større konkurransepreg. Men formålet med utstilling er å få en bedømmelse av hundene opp i mot den gjeldende standard,
som kommer fra rasens hjemland. Når det gjelder dachshundrasene, så kommer rasestandarden fra Tyskland. Denne rasestandarden beskriver hvordan idealhunden skal se ut, de karakteristiske særpreg for hver rase.
Den beskriver hvordan hunden skal se ut for å ha en mest mulig funksjonell kroppsbygning for de arbeidsoppgaver rasen opprinnelig skal utføre. Hundene som blir bedømt på utstilling forteller respektive oppdretter om hans oppdrett er i tråd med, eller på vei bort fra rasestandarden.
Hundeutstilling er også en fin mulighet til å treffe andre mennesker med interesse for hund og nye vennskap stiftes rundt ringen.
Er du på jakt etter valp, eller en hannhund til tispen din, gir hundeutstillinger deg muligheten til å få se hunder fra forskjellige linjer/oppdrettere, og du vil kanskje finne akkurat den hunden eller oppdretteren du er på jakt etter.
Dachsen på utstilling
Når en har bestemt seg for å debutere i utstillingsringen er det ofte mange spørsmål som dukker opp, og det er mye nytt å sette seg inn i. Først og fremst må en vite hvor og når det er utstilling. I Norske Dachshundklubbers Forbunds medlemsblad ”Dachshunden”, finner du terminliste over de fleste av landets utstillinger hvor dachsen er med. Eller du kan ringe Norsk Kennel klub (NKK) og få en terminliste tilsendt i posten.
Alle utstillingene du finner der er offisielle, det vil si at resultatene er stambokberettiget.
I terminlisten finner du også opplysninger om når utstillingen skal foregå, påmeldingsfrist, påmeldingsadresse og kontonummer. Påmeldingsskjema og terminliste finner du også på NDF og NKKs hjemmesider, se linkesiden.
Før din hund kan være med på utstilling må den være registrert i NKK, vaksinert etter gjeldende regler og ID-merket. Utstillingsregler finner du på NKKs hjemmesider, http://www.nkk.no/
Pels og kondisjon.
Før du melder hunden på til en utstilling må den være i god kondisjon, verken fet eller mager.
Klørne skal være kortklipt og tennene uten tannsten eller annet belegg.
Strihårsdachsen må ”trimmes” til riktig tid, slik at ny pels rekker å vokse ut før den store dagen.
Det kan ta alt fra 1 til 3 mnd. før pelsen er i utstillingskondisjon. Den trenger også en finpuss noen uker før utstilling.
Kontakt oppdretter eller en annen som kan dette og spør om råd.
Langhårsdachsen skal være blank i pelsen, og trenger kanskje et bad, men ikke bad den senere enn 1 til 2 uker før utstilling. Pelsen må børstes.
Hvis korthårsdachsen er i riktig kondisjon, er det bare å tørke over den med et fuktig pusseskinn før du skal inn i ringen. Da blir den blank og fin i pelsen.
På bordet og i ringen
Hva må hunden kunne for å vise seg fra sin beste side på utstilling?
Jo, den må trave fint i bånd på din venstre side uten å hoppe og sprette eller snuse på bakken, og den bør kunne stå stille mens dommeren skriver sin kritikk. Den må også kunne oppføre seg blant andre mennesker og hunder uten å bråke eller være redd.
Når det gjelder dachsen, så foregår en del av bedømmelsen på bordet så hunden må være vant til å stå på bord og bli tatt i av en fremmed. Den må også finne seg i at dommeren løfter på leppene og kontrollerer bittet, uten å protestere.
Dverg og kanindachsen må også vennes til å bli målt rundt brystkassen.
6 uker gammel og trenes på bord – øvelse gjør mester…
Begynn miljøtrening i tidlig alder, ta valpen med deg til ”byen” når du handler og gå rundt med den blant folk og hunder,
da blir den vandt til ”liv og røre”. Men for all del, ikke løft den opp om den møter andre hunder, da tror den at de er farlige.
Venn den til å kjøre bil, da slipper du å komme på utstilling med en bilsyk hund.
Tren hjemme, la hunden stå på bord fra den er liten, men ha gjerne et fuktig håndkle eller en gummimatte under den, da slipper den å skli. La gjerne noen andre kjenne over den og se på tennene.
Bruk eget utstillingsbånd når du trener til utstilling, og vanlig bånd på tur. Utstillingsbåndet skal være smalt, et bredt bånd gir inntrykk av at hunden har kort hals. Velg bånd i en nøytral farge som ikke tar oppmerksomheten bort fra hunden.
Turkis eller sjokkrosa bånd er ikke fint på en viltfarget strihårsdachs. Noen viser hunden med slakt bånd, andre med toppet bånd.
Velg det som passer din hund best, noen hunder liker ikke stramt bånd, andre hopper og spretter med løst bånd. Tren hjemme og
finn ut hva som fungerer best, det er viktig at den viser seg fra sin beste side. Velger du toppet bånd, er det viktig at du ikke løfter hunden opp fra bakken, båndet skal ikke være så stramt. En annen viktig sak er å venne hunden til å trave fint uansett om underlaget består av glatt gulv, tørr asfalt eller vått gress. Noen av utendørsutstillingene foregår på gressplen, ikke alltid like kortklipt og det hender at det regner. Da ser en mange hunder som jumper av gårde og det er ikke til fordel for hunden.
Tren valpen i korte og positive økter, den skal synes det er morsomt, da lærer den best.
Hva skal du ha med til utstillingen?
Ta med påmeldingsarket (PM’et), nummerlappen som du har fått fra arrangør og en sikkerhetsnål til å feste nummerlappen til klærne med. Husk vaksinasjonskortet til hunden (uten dette kommer du ikke inn på utstillingen).
Ta også med utstillingsbånd, børste/kam, vannskål og et teppe, eller helst en hundekasse, der hunden kan slappe av.
Til deg selv tar du med campingstol, kaffekanne og matpakke.
På de fleste utstillinger får en kjøpt mat og drikke, men det kan være greit å ha med litt ekstra.
Kle deg i fornuftige klær og sko. Ikke bruk klær med farger som går i ett med hunden (svarte klær, svart hund). Da bli hunden borte ved siden av deg.
Det er viktig at både hund og eier er utvilt når de skal inn i ringen
Når du kommer frem.
Vær på plass i god tid og finn ut i hvilke ring, og når din hund skal bedømmes.
Luft hunden og la den så ligge å slappe av i kassen til det er din tur i ringen.
Er den veldig livlig kan du ta den ut av kassen en liten stund før det er din tur, og la den trave noen runder for å myke opp muskulatur og få ut litt av energien. Har du en roligere hund, tar du den ut rett før du skal i ringen, og myker opp bevegelsene
med noen raske runder. Ikke gå rundt med den hele dagen, da blir den bare lei og vil ikke vise seg fra sin beste side.
Det er viktig at den er kvikk (utvilt) og glad når det er dens tur i ringen. Fest nummerlappen godt synlig og ha hunden ferdig børstet.
Ringsekretæren roper opp hundenes nummer når de skal inn i ringen, så stå klar når det nærmer seg din tur.
I ringen.
Alle hundene som stiller i samme klasse blir kalt inn i ringen samtidig, og går gjerne noen runder.
Så beholdes den med det laveste startnummeret for bedømning. Ofte blir den bedømt på bordet først, og da ser dommeren på bittet og kjenner over hundens kropp. Still hunden fint opp, den skal ikke sitte, og pass på så du ikke går i veien for dommeren.
Ikke snakk med dommeren, men svar hvis han spør deg om noe. Når hunden er ferdig på bordet skal den bedømmes i bevegelse.
Hold båndet i venstre hånd, la hunden trave på din venstre side, og tilpass farten etter hunden, den må ikke galoppere.
Ikke len deg over hunden, den kan føle det truende og dermed krype litt sammen i bevegelsene. Hunden bør vise seg med utstrålning/reisning i ringen. Konsentrer deg om hunden, men hold et lite øye på dommeren. Han gir deg tegn om hva du skal gjøre. Dommere vil også se hundens bevegelser forfra og bakfra. Da går du på en rett linje fra og imot dommeren.
Pass på så det er hunden dommeren ser rett forfra og bakfra, ikke deg. Da må du kanskje gå enda en gang.
Noen dommere skriver kritikken mens hunden er i bevegelse, andre mens den er oppstilt foran dommerbordet.
Den skal stå med siden mot dommeren, hodet opp, forbeina godt under seg og bakbeina en anelse bak kroppen.
Bakbeinet mot dommeren skal være lengst bak. Det er en fordel hvis den stiller seg fint opp av seg selv, men du kan sette deg ned på kne ved siden av den, og med rolige bevegelser rette litt på bena og løfte opp hodet.
Ikke rett opp hunden med hjelp av en sko under buken, det ser ikke fint ut.
Hvis du bøyer deg ned for å rette på hunden og den kryper sammen, så reis deg opp igjen og la den gå et skritt eller to.
Da står den kanskje fint av seg selv. Mer om klasser og premiering finner du lenger ned på siden.
Til slutt, gratuler dine konkurrenter og vær blid og hyggelig.
Om det skulle gå bra eller mindre bra på utstillingen, så er det den samme gode hunden du har med deg hjem igjen.
Hvis du synes dette med hundeutstilling er gøy, så ta deg noen ”studieturer”.
Ta med deg en stol og reis på utstilling, sitt å se på dem som vinner. Se hvordan de stiller sine hunder, det er lærerikt,og spør dem gjerne om de har noen tips til deg. Noen av dachshundklubbene arrangerer også ringtreningskurs.
Hunden har større mulighet for å lykkes på utstilling, hvis den de få minuttene dommeren har til hver hund,
hele tiden går og står riktig, er kvikk og glad, og i prima kondisjon.
Rita Aspevik